bakgrunn

Her forteller Marianne Storberg om bakgrunnen for romanene.

 

 

brevet fra betsy blir til...

Halfdan Kjerulf (1815-1868). Klikk på bildet for mer informasjon.

Halfdan Kjerulf (1815-1868). Klikk på bildet for mer informasjon.

«Førsteutkastet til boken om brødrene Kjerulf og vennene, var en historisk dokumentar. Jeg var fascinert av kunstnermiljøet i Christiania i 1830-40-årene og hadde arbeidet i flere år med doktoravhandlingen om vennskap mellom menn på 1800-tallet. Jeg hadde fordypet meg i store mengder brev og dagbøker og var kommet nært på mange spennende personer og skjebner. Én brevsamling kom likevel til å skille seg ut. Den var spesielt rørende og vanskelig å legge fra seg. Det var korrespondansen mellom de to kunstnerbrødrene Hjalmar og Halfdan Kjerulf og de enda mer kjente vennene Hans Gude og Johan Sebastian Welhaven. Brevene som finnes på Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling (også trykt i utvalg ved Wladimir Moe), fortalte en gripende historie om kjærlighet og vennskap, om sykdom, død og lengsel etter å få til noe. I tillegg var det en dramatisk fortelling om en velstående Christianiafamilies fall. Dette måtte bli en roman!

Christiania på Kjerulfs tid. Etter at familien Kjerulf gikk konkurs, flyttet fru Kjerulf og tre av sønnene inn i en liten leilighet i Sværdfegerbakken, ikke langt fra festningen.

Christiania på Kjerulfs tid. Etter at familien Kjerulf gikk konkurs, flyttet fru Kjerulf og tre av sønnene inn i en liten leilighet i Sværdfegerbakken, ikke langt fra festningen.

Under arbeidet med denne boken ble jeg opptatt av et stort og komplekst spørsmål: hva er det allmennmenneskelige? Jeg kom tett på mennesker som levde i en helt annen tid. Likevel var deres frustrasjoner, forhåpninger, gleder, sorger og skuffelser, angst og ensomhet gjenkjennelig. Omgivelsene de beskrev var ofte kjente, luktene i naturen, årstidenes skiftninger, landskapet rundt Christiania.

Brevene gjenspeilet klassiske menneskelige drama. Det var lett å identifisere seg med personene: Vennskapet og samholdet. Forholdet mellom brødre. Det økonomiske og sosiale fallet. Tapet av en søster. Avskjed før en lang utenlandsreise, en mors bekymring for en syk sønn, lengselen etter godt nytt. Forelskelsen - og drømmen om å lykkes med et kunstnerisk prosjekt.

Kanskje hadde Sigrid Undset rett i sitt berømmelige utsagn: "Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lide, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dage."

 

Du var meg nær, mens mangt et hjemligt Billed

stod for min Sjæl og aanded i min Sang;

du veed, at Sangen fremfor Alt har villet

hos dig bevares i sin Efterklang.

Nu, da jeg savner dig i mørke Dage,,

du fear min Hilsen dog fra Hjemmets Kyst;

thi nu vil Sangen som en Trækfugl drage

med sine kjendte Toner til dit Bryst.

–Welhavens dikt til Hjalmar, fra Nyere Digte, 1845

Utsikt fra Balestrand, maleri av Hans Gude fra 1845. Hans Gude og Hjalmar studerte sammen i Tyskland, men tilbragte en sommer sammen ved Sognefjorden. Under dette oppholdet ble Hjalmar Kjerulf syk. Han døde av lungetuberkulose våren 1847, bare tjuefem år gammel.

Utsikt fra Balestrand, maleri av Hans Gude fra 1845. Hans Gude og Hjalmar studerte sammen i Tyskland, men tilbragte en sommer sammen ved Sognefjorden. Under dette oppholdet ble Hjalmar Kjerulf syk. Han døde av lungetuberkulose våren 1847, bare tjuefem år gammel.

Portrett av gutt i Sogn, tegnet av Hjalmar Kjerulf,  sommeren 1845 da Kjerulf og Hans Gude reiste sammen til Vestlandet.

Portrett av gutt i Sogn, tegnet av Hjalmar Kjerulf,  sommeren 1845 da Kjerulf og Hans Gude reiste sammen til Vestlandet.

"Min inderlig elskede Hjalmar!...Jeg kysser din Pande, jeg holder dit Hoved i mine Hænder - du er hos mig alle Dage."

–Brev fra Welhaven 16.3.1847 - bare en måned før Hjalmar Kjerulf døde.

 

Bakkehuset lå på en høyde utenfor bygrensen, der det gamle Rikshospitalet siden ble anlagt. Det var familien Kjerulfs herskapelig hjem til det måtte selges i begynnelsen av 1840-årene.

Bakkehuset lå på en høyde utenfor bygrensen, der det gamle Rikshospitalet siden ble anlagt. Det var familien Kjerulfs herskapelig hjem til det måtte selges i begynnelsen av 1840-årene.

Yndige Betsy Anker var Halfdan Kjerulfs pianoelev.

Yndige Betsy Anker var Halfdan Kjerulfs pianoelev.

Wellhaven (1807-1873) var fjorten år eldre enn Hjalmar Kjerulf, men de to ble nære venner. Welhaven hadde også et  kjærlighetsforhold til Ida Kjerulf som døde ung. Klikk på bildet for mer informasjon.

Wellhaven (1807-1873) var fjorten år eldre enn Hjalmar Kjerulf, men de to ble nære venner. Welhaven hadde også et  kjærlighetsforhold til Ida Kjerulf som døde ung. Klikk på bildet for mer informasjon.

Ida Kjerulf (1817-1840) er mest kjent som Welhavens store kjærlighet. Hun var den eneste jenta blant de seks søsknene  og døde ung av lungetuberkulose.

Ida Kjerulf (1817-1840) er mest kjent som Welhavens store kjærlighet. Hun var den eneste jenta blant de seks søsknene  og døde ung av lungetuberkulose.

Hans Gude (1825-1903) giftet seg med Betsy Anker etter flere års hemmelig forlovelse. Han ble en svært anerkjent kunstner både hjemme og i utlandet. Klikk på bildet for mer informasjon.

Hans Gude (1825-1903) giftet seg med Betsy Anker etter flere års hemmelig forlovelse. Han ble en svært anerkjent kunstner både hjemme og i utlandet. Klikk på bildet for mer informasjon.


Koppevaksinering slik det ble utført i Eplehagen. Klikk på bildet for mer informasjon.

Koppevaksinering slik det ble utført i Eplehagen. Klikk på bildet for mer informasjon.

Maren ble tidlig glad i farens apotekerhage 

Maren ble tidlig glad i farens apotekerhage 

Jacob Neumann satte mange viktige spor etter seg i Asker på begynnelsen av 1800-tallet. I Eplehagen møter vi presten Johannes Høegh, en oppdiktet person inspirert av Neumann. Kilkk på bildet for mer informasjon.

Jacob Neumann satte mange viktige spor etter seg i Asker på begynnelsen av 1800-tallet. I Eplehagen møter vi presten Johannes Høegh, en oppdiktet person inspirert av Neumann. Kilkk på bildet for mer informasjon.

Maleriet  "Prinsehaugen" er malt av Otto Valstad og forestiller gravhaugen ved Asker prestegård. Hit kom kronprins Carl Johan på besøk i 1815 - derav navnet. 

Maleriet  "Prinsehaugen" er malt av Otto Valstad og forestiller gravhaugen ved Asker prestegård. Hit kom kronprins Carl Johan på besøk i 1815 - derav navnet. 

eplehagen blir til...

«For noen år siden mistet jeg en som stod meg nær. Siden kretset tankene mine stadig rundt tapet, og jeg forsøkte å finne en mening med det. Noen år senere, hendte det noe fint, noe som var en direkte følge av det tragiske dødsfallet. Dette uventede gode ble en påminnelse om at livet er rikt og kontrastfylt, med gode og vonde hendelser. Jeg fikk lyst til å skrive en historie om nettopp dette. Om sorg, frustrasjon og motstand som siden avstedkommer vekst og nye muligheter. «When God closes a door, somewhere else he opens a window», som det heter. 

Med dette som utgangspunkt begynte jeg på historien om Maren. Jeg la hoveddelen av handlingen til 1814, selve skjebneåret i norsk historie. Ofte har jeg nemlig undret meg over hvordan de store hendelsene kunne innvirke på vanlige menneskers liv. Jeg valgte meg apotekerdatteren Maren, en ung kvinne, full av liv og vitebegjær. Hennes privatliv flettes inn i de store begivenhetene. 1814 var et år fylt av motsetninger og spenninger, av håp og begeistring, men også skuffelser og konflikt. Alt dette er et bakteppe for handlingen i romanen.

Denne gangen ville jeg skrive om et sted jeg kjenner godt, et område jeg er spesielt glad i. Det måtte bli Asker prestegård og Semsvannet. Livet har bragt meg mange steder på kloden, i ti år til sammen bodde jeg i eksotiske Thailand, siden i USA. Likevel har jeg alltid vendt tilbake til Asker, et fast punkt gjennom mange ulike faser. Her føler jeg meg hjemme, her er mye slik jeg husker det fra barndommen. Historien har satt spor etter seg, her finnes gravhauger, gamle alleer og åpent jordbruksland. Langs den gamle kongeveien mellom Christiania og Drammen, troner prestegården som har ligget der siden Jacob Neumanns tid. Det lille, røde lysthuset ved veien er et kjent landemerke blant gamle askekaller og mosegrodde steingjerder.

Presten Jacob Neumann (1772-1848) var en viktig person i Asker de første tiårene av 1800-tallet. Han bodde på prestegården frem til 1822 da han ble utnevnt til biskop i i Bergen. Det var han som fikk oppført prestegården slik vi ser den ligger der i dag. Neumann var gift med Justine Brun og fikk en stor barneflokk. Han var en typisk "potetprest", opplysningsmann med stort samfunnsengasjement.

Idylliske Tangen ved Semsvannet er en gammel husmannnsplass. I Eplehagen er dette huset til den svenske gartneren Carl. 

Idylliske Tangen ved Semsvannet er en gammel husmannnsplass. I Eplehagen er dette huset til den svenske gartneren Carl.